treiteren
(v)
(hond)
|
tourmenter
(v)
(hond)
|
getreiterd
treiteren
treitert
treiterde
treiterden
|
aient tourmenté
aies tourmenté
tourmente
|
treiteren
(v)
(gedrag)
|
importuner
(v)
(gedrag)
|
getreiterd
treiteren
treitert
treiterde
treiterden
|
aient importuné
aies importuné
importune
|
treiteren
(v)
(gedrag)
|
tourmenter
(v)
(gedrag)
|
getreiterd
treiteren
treitert
treiterde
treiterden
|
aient tourmenté
aies tourmenté
tourmente
|
treiteren
(v)
(gedrag)
|
taquiner
(v)
(gedrag)
|
getreiterd
treiteren
treitert
treiterde
treiterden
|
aient taquiné
aies taquiné
taquine
|
treiteren
(v)
(hond)
|
taquiner
(v)
(hond)
|
getreiterd
treiteren
treitert
treiterde
treiterden
|
aient taquiné
aies taquiné
taquine
|
treiteren
(v)
(ergeren)
|
agacer
(v)
(ergeren)
|
getreiterd
treiteren
treitert
treiterde
treiterden
|
aient agacé
aies agacé
agace
|
treiteren
(v)
(gedrag)
|
embêter
(v)
(gedrag)
|
treiteren
(v)
(ergeren)
|
importuner
(v)
(ergeren)
|
getreiterd
treiteren
treitert
treiterde
treiterden
|
aient importuné
aies importuné
importune
|
treiteren
(v)
(gedrag)
|
provoquer
(v)
(gedrag)
|
getreiterd
treiteren
treitert
treiterde
treiterden
|
aient provoqué
aies provoqué
provoque
|
treiteren
(v)
(ergeren)
|
ennuyer
(v)
(ergeren)
|
getreiterd
treiteren
treitert
treiterde
treiterden
|
aient ennuyé
aies ennuyé
ennuie
|
treiteren
(v)
(gedrag)
|
ennuyer
(v)
(gedrag)
|
getreiterd
treiteren
treitert
treiterde
treiterden
|
aient ennuyé
aies ennuyé
ennuie
|
treiteren
(v)
(gedrag)
|
harceler
(v)
(gedrag)
|
getreiterd
treiteren
treitert
treiterde
treiterden
|
aient harcelé
aies harcelé
harcèle
|
treiteren
(v)
(hond)
|
embêter
(v)
(hond)
|
treiteren
(v)
(hond)
|
importuner
(v)
(hond)
|
getreiterd
treiteren
treitert
treiterde
treiterden
|
aient importuné
aies importuné
importune
|
treiteren
(v)
(hond)
|
harceler
(v)
(hond)
|
getreiterd
treiteren
treitert
treiterde
treiterden
|
aient harcelé
aies harcelé
harcèle
|
treiteren
(v)
(hond)
|
ennuyer
(v)
(hond)
|
getreiterd
treiteren
treitert
treiterde
treiterden
|
aient ennuyé
aies ennuyé
ennuie
|
treiteren
(v)
(gedrag)
|
exciter
(v)
(gedrag)
|
getreiterd
treiteren
treitert
treiterde
treiterden
|
aient excité
aies excité
excite
|
treiteren
(v)
(hond)
|
provoquer
(v)
(hond)
|
getreiterd
treiteren
treitert
treiterde
treiterden
|
aient provoqué
aies provoqué
provoque
|
treiteren
(v)
(hond)
|
exciter
(v)
(hond)
|
getreiterd
treiteren
treitert
treiterde
treiterden
|
aient excité
aies excité
excite
|
treiteren
(v)
(ergeren)
|
contrarier
(v)
(ergeren)
|
getreiterd
treiteren
treitert
treiterde
treiterden
|
aient contrarié
aies contrarié
contrarie
|
treiteren
(v)
(algemeen)
|
taquiner
(v)
(algemeen)
|
getreiterd
treiteren
treitert
treiterde
treiterden
|
aient taquiné
aies taquiné
taquine
|
treiteren
(v)
(ergeren)
|
tracasser
(v)
(ergeren)
|
getreiterd
treiteren
treitert
treiterde
treiterden
|
aient tracassé
aies tracassé
tracasse
|